TILBEREDE VILT

Jegeren kan påvirke kjøttets mørhet. Mørningsprosessen starter straks dyret er dødt. Selvsagt er større dyr grovere i kjøttet enn ungdyrene og kalvene. Muskler som brukes mye og utfører tungarbeidet har mer bindevev (og virker seigere) enn muskler som brukes lite. Ryggkjøttet er av denne grunn noe av det møreste på dyret. Den triveligste starten på behandling av felt storvilt får en når det er lett bris og fin sol slik at kjøttet kan legges utover på rene steiner og få tørke og dannet "hinne". Videre bør man ha luftige sekker, gjerne jutesekker (kaffesekker) som er luftige, men som holder flua på avstand. Allerede etter noen timer i solen må man se nøye etter flueegg før man pakker ned kjøttet for transport. Et godt alternativ til å starte hjemtransporten med det samme er å finne en snøfonn til å grave og steine kjøttet ned i. Da får en muligheten til å jakte videre på dyrene en har vært borti!

Kjøtt som blir frosset umiddelbart vil ved opptining avgi store væskemengder, bli seigt, tørt og "lite spiselig".

Mange jegere praktiserer tommelfingerregelen om 40 døgngrader for kjøttmørning. Når det gjelder reinskjøtt bør dette dobles, særlig hvis en har mulighet til å la det henge kjølig og tørt.

Som for hjorteviltet starter fugleviltets kjøttbehandling straks etter fuglen er skutt. På en varm dag bør viltet få kjøle seg noen minutter i skyggen før det havner i eller utenpå ryggsekken. Fuglen legges øverst i sekken, slik at de får best mulig lufting og minst press fra oversiden.

Hvordan kan jegeren få godt kjøtt på fjellet?

Det første døgnet har kjøttet den såkalte "dødsstivheten" og kjøttet har da svært liten smak. Etter ett døgn starter mørningen, dvs kjøttet er på det seigeste. Prøv derfor – igjen – å være tålmodig et par dager før jegerbiffen lages!

Bilde: Kjøttransport kan gå både til lands og til vanns!




En utfyllende link til "tilbereding av vilt": http://www.1000turtips.no/jakt/viltmat.htm