REINSJAKT



Mye kjøtt har blitt tatt ut fra Storheller, delvis på rygg, en del med fly, men mesteparten med båt på Songa. Den største bukken som er felt på Storheller ble skutt av Knut Groven i 1960-årene. Denne ble tatt i Vassdalen og veide 160 kg.

Jaktkort


Det er svært viktig at jaktkort som ikke vil bli brukt mer returneres snarest. Alle kort skal returnere senest 5 dager etter jakta!

Fellingsstatistikk

 

ÅR Antall felt Derav kalv Fellingskvote % felling voksne dyr
1995 30   50 60
1996 44   69 64
1997 55   74 74
1998 56 6 88 64
1999 73 15 88 83
2000 55 13 88 63
2001 41 11 39 77
2002 30 11 19 100
2003 7 1 8 100
2004 - - - -
2005 20 5 20 100
2006 14 4 28 50
2007 10 3 15 70
2008 7 0 11 88
2009 11 3 11 100
2010 10 0 16 62,5
2011 12 0 39 31
2012 43 3 47 91
2013 30 4 56 54
2014 31 7 70 44
2015 21 2 64

32

2016 22 1 64 33

Også i 2016 ble det utvidelse av jakten med 9 dager (2 helger) inn i oktober. For Storheller gav dette ikke mer uttelling, men tilfeldigheter gjorde nok at ikke flere streifdyr ble tatt. De store flokkene sto imidlertid på andre sida av Songaelva - til tross for uker med kraftig sørvest vind...

Det ble ingen utvidet jakt i 2015, og nye muligheter som oppstod på tampen gikk aldri "i oppfyllelse"; dyrene kom ikke over Songaelven. Men det var betydelig med dyr på Berunut-terrenget og en opplevelse bare å observere. I all hovedsak ble dyrene felt de første 3 dagene av jakten, og hele 9 bukker ble tatt. Hanndyrene dominerte også på kalv og ungdyrfellingen.

I 2014 fikk vi en svært uvanlig situasjon med lite dyr felt fra jaktstart. Det var mye dyr på terrenget dagene før, men kraftig nordavind har kanskje værsatt dem, i alle fall var det meste ute av terrenget tidlig første jaktdag, og bare 8 dyr tatt da. Men det kom jevnlig innpå større flokker med dyr utover i jakta, og med jaktforlengelse også 2 uker ut i oktober, ble det en rimelig grei felling til slutt.

I 2013 skjedde det aller meste de første to dagene. Senere i jakta ble det bare felt 3-4 dyr, og svært lite dyr kom innpå terrenget igjen. Men flokkene var nære på - de var bare noen hundre meter fra Songaelven en lengre preriode, og det var et par flokker på 30-50 dyr i området Edlandskrødalen en lengre preriode. Så det var nok litt uflaks at vi ikke fikk mer besøk av dyrene dette året!

I 2012 ble det en god start og en god slutt på jakten! På slutten var det særlig gjestejegere som kom inn og fikk tatt en del dyr - fra Songamoen og inn til Simletind. I starten dominerte storbukkene i flokkene, men det var innslag av mindre dyr. Disse var imidlertid vanskelige å få tatt, noe som begrenset fellingen. Som det fremkommer har fellingskvoten gått mye opp, og den vil trolig fortsette ytterligere opp neste år. Takk for årets jakt!


Antall dyr som ble antatt for 2009 var vel rundt 8000, men det er altså fortsatt igjen et stykke til 10-12000 vinterbeitende dyr.

I 2008 var det fortsatt bare 6500 dyr på vidda før jakta.

I 2004 var det fredning ettersom stammen var nede på 5-6.000 dyr, dvs det halve av ønskelig!












UTøVELSE AV REINSJAKT



Riktig plassering av kulen

Nervesystemet hos et dyr, så vel som hos et menneske, er oppdelt i en høyre og en venstre kroppshalvdel og krysskoblet i hjernen. Blir nervesystemet i dyrets ene kroppshalvdel skadet, vil straks det annet "sett" prøve å overta funksjonene. For å kunne drepe et dyr effektivt er det derfor viktig at kulen går gjennom begge kroppshalvdeler.

Det er vanskelig å plassere kulen nøyaktig i en av de vitale deler, for eksempel hjertet. Selv med et vel plassert skudd må vi altså til dels stole på kulens sjokk- og hydrodynamiske virkning. Skyter man først et dårlig skudd og deretter ett som sitter der det skal, vil ikke det annet skudd ha den ønskede virkning. Dette skyldes at det vesentligste av sjokkvirkningen uteblir på grunn av at den første kulen har bedøvet dyrets nervesystem.

Når vi skal felle storvilt er det vår simple plikt å gjøre dette så hurtig og smertefritt som overhodet mulig. Vi foretrekker å ha jaktriflene innskutt noe høyt på 100 meters avstand, gjerne 5 til maks 10 cm, dette med tanke på avstand og det at lave skudd er uheldig i forhold til noe høye skudd.

De store reinflokkene er ikke de letteste å drive jakt på, og mindre flokker bør foretrekkes. Den mest interessant jakten får man ved å stille på en liten flokk som ligger i ro eller beiter. Man må hele tiden ha vinden imot og sørge for tilstrekkelig dekning.

Bruk av jaktradio er et stort hjelpemiddel som er sterkt utbredd.

Vær klar over at skremte dyr i fart kan løpe flere hundre meter med for eksempel istykkerskutt hjerte. Man bør derfor prøve å få inn skudd på dyrene når disse er rolige. Det er ingen skam å skyte liggende dyr!



Villreinen

I eldre litteratur finner vi oppgitt langt høyere vekter på dyrene enn de vi opererer med i dag. Likevel bør reinen under normale omstendigheter ha følgende vekt: ettårig bukk: 35 kg, toårig bukk: ca 45 kg, treårig og eldre bukk 50-60 kg. I områder med gode beiter kan slaktevekten hos en riktig stor bukk bli over 100 kg. For simlene varierer vekten mellom 30 og 60 kg. Kalvene blir gjerne 20 kg om høsten.

Karakteristisk for reinen er at både bukker og simler bærer gevir, også kalven. De flotteste gevirer har syv-åtte år gamle villrein, eldre dyr "setter tilbake" som hos elg og hjort. Simlas gevir er mindre og spinklere enn bukkens. Bukkene feller geviret midtvinters. Fellingen hos simlene skjer omkring kalvingstiden (mai/juni).

Er man i tvil om det er kalv eller ettåring man har felt vil tennenes antall fortelle dette. Kalven har fire kinntenner, ettåringene fem og eldre dyr seks.

Lavbeitene (vinterbeite) tar fra 15 til 30 år for å gro til igjen etter snaubeiting, derfor der det meget viktig ikke å ha for stor vinterstamme i reinområdene.

I oktober er brunsten på sitt høyeste og man bør avstå å skyte bukk hvis jakten strekker seg inn i oktober.